Norge – snart et kontantløst samfunn?

kroner og sedler
Alle har på et eller annet vis blitt berørt av problemer i nettbankene og med kortbetalinger når terminaler i butikkene ikke fungerer som de skal. Når det da også er et uttalt mål for regjeringspartiet Høyre at vi skal være et kontantløst samfunn innen 2030 så må spørsmål stilles om vi har den infrastrukturen som er nødvendig i vårt teknologisk langstrakte land. Den offentlige digitaliseringen i Norge går bra, vi  ligger godt an og befolkningen har i stor grad vært med på prosessen slik at det har gått rimelig smertefritt.

Kort vs kontanter

Det har vært mye skriverier og enda fler meninger på sosiale media i det siste angående ustablie nettbank løsninger og problemer med betalingsterminaler i butikk. Nordmenn har i løpet av de siste ti-årene blitt vante til å bruke kort mer enn kontanter og 2016 var et rekordår for kortbruk, hvor tall fra BankAxept AS og Nets viser at vi brukte kort 1,78 milliarder ganger i 2016, dette er en økning på 6,8 % sammenlignet med året før. Totalt handlet vi tjenester og varer for 610,9 milliarder kroner. Norge har lenge vært i forkant når det kommer til digitalisering av banktjenester og kortbruk. Hvor mange har i løpet av de siste tre årene vært fysisk inne i en bank for å ta ut penger i stedet for i minibanken? Eller betalt regninger over skranken i din lokale bankfilial? Har du fremdeles en bankfilial som håndterer kontanter? Flere og flere bankfilialer i det langstrakte land legges ned, da de rett og slett ikke har et stort nok antall kunder som kommer innom filialen. For de fleste er ikke dette et problem, de gjør alt de behøver fra PC eller smarttelefon. Men for de eldste er det ikke like enkelt å stole på at regningen faktisk blir betalt uten at man har vært innom banken og fått en “ordentlig kvittering” fra en kundebehandler bak skranken.

De nyebetalingsløsningene som for eksempel DNBs Vipps, kontaktløs betaling, betaling med mobil og forhåndsbetalte kredittkort for bruk på nett; så er det færre og færre av oss som har særlig mye kontanter i lommeboka. Vi har nok heller en samling med forskjellige plastkort. De aller fleste betaler alt fra en pakke tyggegummi til ny bil med kort. I Norge er faktisk transaksjonsgebyrene for kortbruk lavere enn i mange andre land, og derfor kan man bruke kort på selv de små innkjøpene. Bankene vil at vi skal bruke så mye kort som mulig, og derfor har de så lave bruksgebyr som mulig. For eksempel er det mange som betaler en årlig avgift for sitt kort, og ikke et gebyr for hver enkelt transaksjon i butikk. Men, ingen i Norge kan enda nekte å ta i mot kontanter – de kan avvise betaling på for eksempel 2,00 kr om du betaler med en 500-lapp, men det fins enda ingen i Norge som er helt kontantløse.

Er et kontantløst samfunn realistisk?

Om Norge skal satse på å være et kontantløst samfunn så må Regjering og departementer ta problemene som har vist seg i løpet av det siste halvåret på alvor. Vi kan ikke ha et system som fungerer i dag, men kanskje ikke i morgen om dette skal bli virkelighet. Og er det det noe vi vil ha? Flere banker verden over har uttalt at de ser for seg kontantløse samfunn, eller i det minste en kraftig redusering i bruk av kontanter. I Norge har DNB gått i spissen og argumentert for at kontanter er lite brukt, det koster mye å håndtere kontanter og man vil den svarte og kriminelle økonomien til livs.  Men når da DNB selv er den banken som har aller mest nedetid i sin nettbank så langt i 2017, og deres Vipps betalingsløsning også har vært plaget med feil så er det et klart tegn på at de selv ikke er klare for å være helt digitale. Millioner av nordmenn og bedrifter er avhengige av at DNB  fungerer optimalt til enhver tid, og dette er å anse som samfunnskritiske systemer. Finanstilsynet er så bekymret for DNBs problemer at de har bedt om en skriftlig redegjørelse fra banken for å klarlegge årsakene og sikre at de nødvendige tiltakene blir iverksatt.  Hva er grunnen til at de er så ustabile?

Noe av grunnen er oppgradering av sine egne systemer, noe som er en positiv ting; og det vil alltid ha noen ‘barnesykdommer’ i en innledende fase. Men når vi nå har kommet 6 måneder inn i året og de fremdeles er ustabile så må man kunne stille spørsmålet om DNB kanskje har tatt munnen litt for full. En annen faktor er Evry – leverandør av betalingstjenester og nettbankløsninger til flere norske banker har sine problemer. Og når de får problemer sentralt så kan dette påvirke de fleste norske bankkunder, noe som har skjedd flere ganger i år allerede. Noen må tørre stille spørsmålet om det er riktig at en eneste leverandør står med ansvaret for disse systemene.

Hva er veien videre?

Som forbrukere må vi være våkne og følge med på utviklingen. Stat og finansnæring må investere enda tyngre i prosjektet om det skal være klart i 2030, og de neste regjeringene må også være enige i at dette skal være et satsningsområde. Til syvende og sist så er det forbrukeren som sitter med makta og om bankene og staten ikke klarer levere sikre nok løsninger så må vi bruke vår makt og si fra. Stabilitet er det de må jobbe mest med, men også andre ting som personvern og sikkerhet er noe som må på plass og fungere til enhver tid for at dette store prosjektet skal kunne ros i land. Vi følger med, og vil informere våre lesere når noe nytt kommer frem.